Ja, det er sant! Dette er en liten hilsen til Malin på “Luna på landet” fra Elvis og meg!
Etter ferien så for vi en ekstra tur over til Sverige for å ordne mitt pass og se oss rundt litt i Luleå.
18 km norr om Luleå, lengst ut på Örnabben, vid båthamnen bor Malin. Det er damen bak lunafigurene. Når vi for fra Luleå med målet Haparanda, stoppet vi ved en bensinstasjon for å sjekke bilen, tenke seg….. dette hva avfarten til Malin og da hva det ikke så langt igjen. Ved hjelp av GPS så fant vi frem til en nydelig plass, hjemmet til alle lunafigurene.
Malin er en herlig dame, hun møtte meg med et stort smil, livsgniste og kreativitet som lyste lang vei. Dette kan man og se i hennes helt utrolige figurer som alle har sin egen historie og personlighet. Nå prater jeg visst veldig mye om hennes figurer, men det hva det som jeg for før å se på, og givetvis for å treffe damen som lager disse. Det hva veldig artig å treffe personen bak bloggen som jeg ofte er innom og leser. Jeg følte egentlig at jeg kjennte henne litt fra før.
Jeg såg meg raskt rundt og mine øyne fastnet i et hjørne der det hva fullt med figurer. Der hengte bla Hasse – en storfisker som er redd for fisk, han såg på meg med sine store øynen. En hel skare med figurer satt ilag i sengen, alle med sin egen lille historia og personlighet.
Ju meir jeg såg meg rundt desto flere figurer døk opp mellom alle de andre fine tingene i butikken.
Så…. der ved døren hengte han- Elvis. Dette hva et kjent ansikte som jeg syns jeg sett på bloggen til Malin tidligere. Det hva kjærlighet ved første blikk, han sku få bli med oss hjem til Norge. Elvis ble satt i en papirpose og fikk et siste blikk på sine kamerater i gårdsbutikken. Han ble ikke varende lenge i papirposen, han fikk raskt sin plass i baksete ilag med min sønn. De fant tonen og etter å ha blitt kjent med hverandre så sovnet de søtt på tur mot Happaranda og IKEA.
Ikke visste vi at vi skulle bli 4 stk i bilen hjem til Bodø. Jeg hade fått ordnet med mitt pass så der hva alt iorden men hva med Elvis?
“Mor Malin” tenker på alt, hun ordner med identitetspappir til alle sine figurer så dette blev ikke noe problem, Elvis kom seg godt frem til sitt nye hjem. Her kan dere se Elvis id.pappirer.
Han savner sine venner i “Luna på Landet” men har egentlig funnit seg godt til rette som ordensvakt på hobbyrommet mitt på loftstuen. Jeg hva litt bekymmret over hans imitering av abbore, skulle dette lage problemer da vi har en katt(Findus) i huset? Etter å ha sett hans imitasjon så er jeg enig med “mor Malin” – den er kass, trur ikke Findus skjønner at det er en fisk han skal forestille.
Elvis har alltså funnet seg godt til rette her hos oss og noen språkproblemer har vi heller ikke haft. Så han hilser til alle vennene sine i landet “Luna på Landet” for å si at det ikke er noe å bekymre seg over hvis man skal flytte til Norge. Hvem vet, kanskje han får seg en kammerat hit etterhvert.
Jeg er sååå glad for at vi tok turen innom Malin og hennes fine butikk, og jeg rekommenderer virkelig andre et besøk dit. Jeg kommer garantert tilbake igjen!!
For dere som ikke kan ta en tur dit så stikk inomm hennes blogg, hjemmeside, gårdsbutikk eller webshop!
Mange klemmer!
Pernilla
3 kommentarer:
Oj oj oj, vilket underbart "reportage" från Luna på landet! Det var skönt att höra att Elvis funnit sig tillrätta i sitt nya hem i ett helt nytt land. Men jag ska berätta att det bor flera Lunafigurer i Norge nu för tiden.
Det var väldigt roligt att träffa dig och jag hoppas att du kommer tillbaka igen!!
Kramar från Malin
Så artig å treffe damen bak bloggen :-) Var nok en drøm å komme inn der ja :-D
Ha det godt - klem Siv
så flott
Legg inn en kommentar